Først noen bilder av huset vårt. Mange av dere har sikkert sett videoen på facebook siden vår hvor Stig Ove viser dere rundt, derfor vil jeg ikke legge ut altfor mange bilder av huset her. Du kan eventuelt se videoen på denne linken om du ønsker. Men vi har en stor og flott «forgård» som Esther elsker å leke i. Hun kan holde på i evigheter og skuffe sand, og løpe barbeint fram og tilbake og bytte på hvilke sko hun skal ha på seg. Hun har veldig skodilla, og sko er uten tvil hennes største interesse for tiden!
Der er rørende å se hvor godt ungene har glidd inn her nede. Jeg og Stig Ove tilpasser oss selvfølgelig alltid, vi er voksne og forstår mer, men vi har vært spent på hvordan ungene taklet overgangen. Nå har vi kun vært her tre dager, men foreløpig går det utrolig bra. Det er høst nå, men en uvanlig varm høst sies det, og idag har det vært opp i 32 grader. Nettene er akkurat kjølige nok til at det er passelig med kun et laken over seg, men om morgenene har det faktisk blåst litt og vært litt kaldt, så idag måtte vi ta på langermet genser.
Alle vil løfte, bære og herje med ungene våre hele tiden. Esther er litt sjenert av og til, men når hun får noen minutter på seg blir hun trygg, og løper rundt og vinker og roper olà!(hei), bom dia (god morgen) og tchau (hadet). Det er de tre ordene hun har lært idag;-) Vi øver på «me chamo Esther» (jeg heter Esther). Hun danser og hermer etter de andre jentene, og går rundt med et smil om munnen hele tiden. Alt er nytt og spennende, og hun har ikke tid til å sove. Det fører til at luren på dagtid blir sen, men samtidig blir hun alt for trøtt om hun hopper over den, så da blir det sent i seng.. Igår sovnet hun halv åtte, men ikveld greide hun ikke å roe seg før halv ti, så derfor kommer dette innlegget så sent. Det spørs om vi ikke må vekke henne imorgen, selv om det er utrolig kjedelig når hun sover så tungt.
Leo ble forkjølet rett før vi dro og har vært i litt laber form, og derfor har jeg vært litt ekstra tilbaketrukket med han, men han begynner å komme seg nå. Han er det motsatte av redd for fremmede, og kaster seg mot afrikanerne når de rekker ut armene og gliser bredt. Han er supersosial og har nesten konstant et glis rundt munnen. Han har forandret seg mye de siste dagene, og plutselig blitt så stor gutt føler jeg. Ikke noen liten baby lenger. Jeg gjorde en stor tabbe i at jeg glemte å kjøpe med babygrøt hjemmefra til han, og nå sitter jeg her med en gutt som er vant til å få grøt morgen og kveld, og har brukt opp det lille jeg hadde med! Jeg har ikke funnet noe grøtpulver på supermarkedet vi har vært på, det er kanskje ikke så vanlig i andre land enn Norge? Må nok prøve å erstatte med brødskiver da.. Han er heldigvis utrolig glad i å drikke vann, og styrter nedpå.
Gode kompiser allerede:)
På vei til kirka for festmiddag tildigere idag. Én unge på ryggen og én unge på magen har blitt ganske vanlig for meg de siste månedene;-) Mer om Childrens Day som vi har feiret idag kommer imorgen, nå må jeg stupe i seng. Afrikanerne starter dagen tidlig, og hver natt hittil har det vært folk utenfor basen som har vekket oss med sang og musikk mellom tre og fire.. *gjeeesp*
This post is also available in English
